Esben and the Witch holder storvask for synd i alle sorte nuancer. Her er stadig ingen fokus på at lokke lytteren med melodier. Snarere rives man af sted af soniske strømme og bedøvende sirenesang, der her og der ender i deciderede plumrede lydbilleder, som nok overmander, men i sin mangel på kontrast ender med at fremstå statisk kvælende.
